Page tree
Skip to end of metadata
Go to start of metadata


Hva forteller GPSen deg?

GPS-mottakeren gir deg et punkt i et koordinatsystem, dvs. et punkt på et kart. For å kunne bruke dette, må du vite hvilket koordinatsystem som brukes og hvordan koordinatsystemet (kartet) forholder seg til terrenget.

Sammenheng mellom kart og terreng

For å vite hvordan koordinatsystemet (og kartet) forholder seg til terrenget så må koordinatsystemet være definert ut fra gitte kjente punkter i terrenget. Disse kjente punktene er markert i terrenget med en metallbolt, og kalles fastmerker. For å finne koordinatene til disse punktene har man målt avstanden mellom dem. Dermed vet man hvor alle ligger i forhold til hverandre.

På grunnlag av de oppmålte punktene har man skapt en referanseramme som man kan bygge koordinatsystemer ut fra. Dette er måten man vet hvilket punkt i terrenget som et gitt koordinat refererer til.

En referanseramme kalles også et datum.

Det finnes flere datum/referansesystemer, men du vil stort sett støte på de som heter WGS84 og EUREF89. I praksis er disse like. WGS84 er definert av USA, mens EUREF89 er europeisk. Nedenfor brukes WGS84 som betegnelse på disse to.

WGS84 dd° mm.mmm'

Det vanlige koordinatsystemet vi bruker til geocaching refererer til grader og minutter, og skrives på formen:

N 59° 54.766 E 010° 44.061

Når du stiller inn GPSen og kartprogrammer angis dette ofte som WGS84 dd° mm.mmm'

UTM - Universal Transverse Mercator


Europakart som viser sonene i UTM-systemet.

Du vil også ofte støte på et annet koordinatsystem basert på WGS84, nemlig UTM. Du finner det på geocaching.com også, og da ser det slik ut:

32V E 596985 N 6642966

Man skriver dem ofte uten retningsbokstavene, og i dette tilfellet ser det slik ut:

32V 596985 6642966

32V angir hvilken sone av verden man er i. Bildet til høyre illustrerer sonene som dekker Europa.

Tallet i sonen angir hvilken loddrett stripe man er i. Kartet er delt i 60 striper langs ekvator, med sone 1 fra 180°W. I stor grad er sonene like brede (6°), med unntak av 31V og 32V, som er hhv 3° og 9° brede. Hensikten er å få plass til hele sør-Norge i 32V, og dermed bare hav i 31V. Det er også en håndfull soner i X-båndet som er bredere, og et par som ikke brukes (fordi de dekkes helt av de bredere sonene).

Bokstaven angir hvilket vannrett bånd man er i, fra sør til nord. Dette er egentlig del av MGRS-systemet. Hvert bånd er 8° høyt. Båndene starter på C ved 80°S og går opp til X som slutter på 84°N (X er 4° større enn de andre). Man hopper også over I og O, siden de ligner på 1 og 0. N er dermed den første bokstaven på den nordlige halvkule.

Det første tallet etter sonen kalles gjerne easting og angir posisjon i øst/vest-retning. Det andre tallet kalles tilsvarende northing og angir posisjon i nord/sør-retning. Easting er 500,000 midt i sonen, lavere tall lenger vest og høyere lenger øst. På den nordlige halvkule øker northing fra 0 ved ekvator og går opp til nesten 10,000,000 ved 84°N. På den sørlige halvkule synker tallet fra 10,000,000 ved ekvator, slik at man ikke får noen negative verdier.

Det finnes også en notasjon som kun bruker 'N' og 'S' som bokstav, da hhv. for å spesifisere den nordlige eller sørlige halvkule, men siden S ellers er en sone på den nordlige halvkule så er det mulighet for en viss forvirring her.

Geocahing.com har tydeligvis en litt feil implementasjon av UTM, da f.eks. GCC3E3 - Byrd Surface Camp som befinner seg på S 80° 00.843 W 119° 31.325, altså utenfor det området UTM dekker, står oppført med 11Z E 451190 N 1115787. Dette punktet dekkes derimot av UPS (Universal Polar Stereographic), og burde ha blitt vist som 00A 1032863 1452328.

Du kan sette opp GPSen og kartprogrammet til å bruke UTM. Velg da WGS84 og UTM.

MGRS - Military grid reference system

MGRS ligner veldig på UTM, og er en vidreutvikling derfra. Formatet har en litt annen form på notasjonen, og punktet brukt lenger opp her vil se slik ut:

32VNM9698542966

Formatet er fint og kompakt, og består av en sone (32V), kvadratidentifikator (NM) og lokasjon (9698542966). Lokasjon består alltid av et partall antall sifre, og deles på midten i easting og northing, som i dette tilfellet da blir hhv. 96985 og 42966.

Sonen er som beskrevet under UTM ovenfor, med tallet beskrivende UTM-sonen (øst-vest), og bokstaven beskrivende båndet (nord-syd), fra C i sør til X i nord. A, B, Y og Z bruker også, men kommer fra UPS. Se lenger ned for fyldigere beskrivelse.

Kvadratidentifikatoren spesifiserer et kvadrat på 100km x 100km. Første bokstav spesifiserer øst-vest, og bruker bokstavene A til Z (untatt I og O). Disse løper gjennom A til H i sone 1, J-R i sone 2, S-Z i sone 3, og starter man på A igjen i sone 4, osv. og er sentrert rundt midten av sonen. Andre bokstav bruker A-V (også her uten I og O), og starter ved ekvator med A i odde soner, F i like soner, og øker nordover. På sørlig side av ekvator vil da andre bokstav være enten V eller E.

Siden hvert kvadrat dekker dette 100km x 100km-kvadratet, og jordens omkrets er på ca 40000km, så vil disse kvadratene overlappe ganske godt ved kantene av sonene, selv ved ekvator. Sonene er der ca 668km brede, og hver er jo delt i 8 bokstaver. Dette tilsier at bare litt over 1/3 av A og H egentlig ligger innenfor sonen de hører til, og tilsvarende for de andre. Allerede i toppen av bånd R vil disse rand-kvadratene være utenfor sonen.

GC27JKE - Gacrux goes mad with MGRS #32 er en cache i Oslo-området som gir deg muligheten til å leke litt med MGRS-koordinater og overlapping av sonen.

Områdene rundt polene beskrives av hhv A og B for sydpolen, og Y og Z for nordpolen. Disse områdene dekkes ikke av UTM, men beskrives av UPS (Universal Polar Stereographic). Siden sonene har ikke noen UTM-sone, så skrives koordinater i disse sonene gjerne uten tallet foran bokstaven. For cachen nevnt over vil MGRS-koordinatene være ALG3286352328.

Kvadratidentifikatoren i disse sonene bruker A-Z (utenom I og O) for første bokstav, og A-Z (utenom I, O, D, E, M, N, V og W) som andre bokstav. I området som dekkes av sone A og B, går kvadratidentifikatoren fra AN rett "nord-øst" for sydpolen, økende i samme retning, altså A og oppover mot "øst", Z og nedover mot "vest", N og oppover mot "nord" og M og nedover mot "syd" (retninger i "" siden alle egentlig er mot nord, men tenk deg et kart der nord er langs lengdegraden 0° fra polpunktet). For sone X og Y er kvadratidentifikatoren AH rett "nord-øst" for polpunktet, og økende tilsvarende som for sydpolen, bare at "nord" her er ved lengdegrad 180°. "Nord" følger i så måte samme sirkel rundt kloden.

MGRS-sonene rundt polene:

Lokasjonen for MGRS er som nevnt over en rekke med et partall antall sifre, fra 0 til 10. Dette deles midt på, i hhv easting og northing, og beskriver da ved 10 sifre et område på 1m². Jo færre sifre, jo større område. Ved 8 sifre er området 10m x 10m, ved 6 sifre 100m x 100m, og så videre, ned til ingen siffer i det hele tatt, som da spesifiserer et område på hele 100km x 100km). Hvis man vil gå fra en koordinat med høyere oppløsning til en med lavere, skal man klippe vekk de sifrene man ikke trenger, ikke avrunde.

Punktet over blir i så måte ved grovere og grovere oppløsning spesifisert slik:

32VNM9698542966
32VNM96984296
32VNM969429
32VNM9642
32VNM94
32VNM

Hvis sone og/eller kvadratidentifikator er kjent utifra sammenhengen så kan disse droppes, og man står da igjen med koordinater på en av følgende former:

NM9698542966
NM96984296
NM969429
9698542966
96984296
969429

Hvis du har lest litt i håndboken for Kjentmannsmerket i Oslo så vil du sikkert ha lagt merke til et 6-sifret tall bak navnet på hver post, slik som f.eks. fra håndboken for 2010-2012:

30 KOBBERHAUGENE 526 (930572)

Disse 6 sifrene er altså et MGRS-koordinat som spesifiserer området hvor kjentmannsposten er (innenfor 100m x 100m). Kjøper du håndboken så får du også en litt mer spesifikk lokasjon, der toppen av et grantre peker på punktet der posten er.

Eksterne lenker:

  • No labels