Skip to end of metadata
Go to start of metadata

You are viewing an old version of this page. View the current version.

Compare with Current View Page History

Version 1 Next »

Her er noen råd til deg som skal legge ut en cache for første gang. Rådene er forenklet og kan nyanseres, men vi anbefaler nybegynnere å gjøre det enkelt for seg selv og andre ved å følge disse rådene!

Les gjennom Cacheutlegg og les også gjennom de veiledningssidene det refereres til der. Her er det viktig informasjon du bør få med deg.

Det er lurt å ha funnet en del cacher før du legger ut en selv, gjerne noen som likner det du har tenkt på. Og det er lurt å starte med å legge ut en tradisjonell cache, som er en vanlig boks man finner på oppgitte koordinater.


Punkt 1: Finn et fint sted som du ønsker å vise fram.

Det kan være et utsiktspunkt, et fint vann, et historisk sted eller noe annet av allmenn interesse. Pass på at dette er et offentlig tilgjengelig sted, at de som leter ikke vil skape mistanke hos andre eller setter synlige spor i terrenget. Det skal også være trygt å lete. Derfor er det dumt å gjemme for nærme steder der barn er, terrormål, skitne steder, bratte steder og steder med "mange like gjemmesteder" så de som leter vil endevende området. F.eks. er steinmur bannlyst! Den blir garantert ødelagt.

Stedet må ligge 161-meters-regelen. Husk at selve boksene for multier og mysterycacher oftest ligger andre steder enn der de vises på kartet. 161-meters-regelen gjelder plasseringen til den fysiske boksen. Å fullføre multier og mysterycacher i nærheten, før du legger ut selv, kan spare deg for en del hodebry.

Hvordan kan jeg sjekke om stedet er ledig?

Hvis du er usikker på om koordinatene du har kommet fram er ledige (altså at de ligger mer enn 161 meter unna alle andre cacher), kan du lage en cacheoppføring, fylle inn riktige koordinater, og sende en e-post med GC-koden til en reviewer. Da kan revieweren sjekke om plasseringen er OK når det gjelder minsteavstand til andre cacher.

Noen områder er uegnet for geocaching

  • Kirkegårder og gravlunder: Politivedtektene tillater ikke sport og lek på kirkegårder. En cache skal heller ikke være gjemt i gjerdet som omkranser kirkegården eller på porter eller portaler inn til kirkegården. Hvis du ønsker å få publisert en cache ved en kirke eller gravlund, gi en bekreftelse i en «reviewer note» på at cachen ikke er gjemt på en kirkegård.
  • Togstasjoner og jernbanespor: Jernbaneverket tillater ikke slike cacher pga. faren for at folk leter i sporet etter cachen. Dersom en cache er plassert i nærheten av en togstasjon eller et jernbanespor som er i bruk, må cachen være plassert så langt fra sporet at en som leter etter cachen forstår at cachen ikke kan være gjemt ved sporet.
  • Skoler og barnehager: Groundspeak tillater ikke slike cacher. Det er ikke bra om geocachere som leter etter cachen vekker unødig frykt og mistanke hos barn, foreldre eller ansatte. Hvis du ønsker å få publisert en cache i nærheten av en skole eller barnehage, gi en bekreftelse på at cachen ikke er gjemt slik at den kan være problematisk.
  • Kulturminner og annet som er fredet: Det er viktig å vise hensyn når det gjelder fredede områder, gjenstander og konstruksjoner. Dette inkluderer naturreservater, gamle bygninger, broer osv. Det inkluderer også alle fornminner, altså alle spor etter menneskelig aktivitet frem til reformasjonen i 1537. Disse er automatisk fredet etter kulturminneloven § 4. Loven freder i tillegg alle bygninger med opprinnelse frem til 1649 samt alle samiske kulturminner eldre enn 100 år. Med mindre disse fredede gjenstandene har et særskilt fredningsområde gjelder en minsteavstand på fem meter. Merk at mange gjenstander og områder som ikke automatisk fredes av kulturminneloven har særskilt fredning eller er fredet etter andre lover enn kulturminneloven. Husk at geocaching skal vise frem steder, ikke skade dem.
  • Olje- og gassplattformer: Groundspeak tillater ikke slike cacher. Slike områder er uansett ikke tilgjengelige for allmennheten.
  • Militære områder: Groundspeak tillater ikke slike cacher. Slike områder er uansett ikke tilgjengelige for allmennheten.
  • Over trafikkerte veier: Cacher skal ikke plasseres over trafikkerte veier eller andre steder der det kan oppstå skade eller farlige situasjoner dersom cachen eller dens innhold faller ned.
  • Steder med terrorfare: Cacher skal ikke plasseres på områder som har en høyere terrorfare. Dette er for å unngå at cachen tas for å være en bombe.

For alle områdene nevnt ovenfor gjelder to enkle regler:

  • Cacher skal være plassert så langt unna det forbudte området at en som er på leting etter cachen forstår at cachen er gjemt utenfor det forbudte området.
  • Dersom du ønsker å få publisert en cache nær et forbudt område, må vi ha en bekreftelse i en «reviewer note» at cachen er gjemt helt utenfor det forbudte området.

På steder der allemannsretten ikke gjelder samt steder som ikke er åpne for allmenn ferdsel bør cacheeier ha tillatelse fra grunneier for plassering av cachen. Allemannsretten er beskrevet bl.a. på http://www.dirnat.no/friluftsliv/allemannsretten/.

Selv om det er lov å legge ut en cache på stedet du har funnet er det også viktig at du tenker over om geocachere som leter kan skremme andre mennesker slik som f.eks. cachen beskrevet i denne tråden på forumet gjorde.

Hva med en tunnel, hule, grotte eller gruve?

Det er helt iorden med en cache i en tunnel, hule, grotte eller gruve, men husk at for en tradisjonell cache skal de oppgitte koordinatene alltid peke til selve cachen. For en cache i en hule e.l. vil dette si at de oppgitte koordinatene må peke til et punkt rett over cachen. I praksis er dette bare hensiktsmessig hvis cachen ligger nær åpningen. Hvis cachen er lenger inn, mer enn et par meter, sett cachen som en mystery-cache der de oppgitte koordinatene peker til tunnelåpningen, og la cachebeskrivelsen inneholde en forklaring på hvordan man finner cachen når man er kommet til åpningen.

Punkt 2: Finn en boks som er vanntett.

Plastbokser med "klaffer" på sidene er et godt alternativ. Velg en boks som er lett å lukke IGJEN – så alle som er på besøk greier å lukke boksen etter seg. Vil du kamuflere den så er det enkleste å klistre sort gaffa-tape eller kamuflasjetape på boksen. Plastpose på utsiden er ikke å anbefale. De blir som regel bare våte og ekle og holder på fuktigheten.

Bruk en så stor boks som mulig på gjemmestedet. Nano-cacher er artige å finne første gang, men kan være slitsomme i lengden. Dette er diskutert i denne tråden på forumet.

Punkt 3: Finn innhold: loggbok, blyant og infoark.

En loggbok kan f.eks. være en liten notisbok du kjøper i bokhandelen. Legg gjerne loggboka i en ziplock-pose, så holder den seg tørr.

Bruk blyant, ikke penn. Penner fryser, og man risikerer at det kan lekke blekk ut i boksen når de tiner. Ikke legg blyanten i posen sammen med loggboka, da blyantspissen kan lage hull i posen.

Infoarket skal fortelle folk som finner cachen hva dette er, slik at de, forhåpentligvis, ikke tror det er søppel, noe farlig, narko-gjemmested etc. Eksempler på infoark (Cachedokumenter) finner du her.

Har du noen reisevenner så er de fine å legge i boksen. Det er også vanlig å legge inn noen bytteting i en ny boks.

Noen legger inn First To Find-diplom til den som finner boksen først, men dette er ikke et krav.

Punkt 4: Oppheng, festemekanisme

Velg gjemmested og festemekanisme etter disse prinsippene:

  • Cachen, inkludert folks leting etter den, skal ikke skade eller slite på omgivelsene.
  • Om en cache fjernes, skal omgivelsene se ut akkurat som før cachen ble plassert ut.

Som regel rekognoserer man gjemmestedet før man plasserer boksen og har planlagt hvordan boksen skal festes. Det enkleste er om du kan legge boksen i et passende hulrom, men ofte må man henge den opp. Vanlige festemekanismer er snor, borrelås, ståltråd-krok, karabinkrok, eller magneter. Tenk på at opphenget skal tåle bruk og klønete hender.

Retningslinjene tillater ikke at cacher festes til omgivelsene ved å bore eller stikke hull (med bor eller syl), spikke, skjære eller sage, sette inn spiker eller skruer, skrive eller male på noe, eller ved å lime.

Punkt 5: Ta koordinatene til stedet med en GPS

Så er det ut på tur! Øv deg gjerne litt på forhånd på å ta koordinater. Velg et tilfeldig sted å ta koordinatene. Gå et godt stykke unna og forsøk så å gå tilbake til punktet du tok. Sjekk at det stemmer.

Garmin GPSer har en funksjon for å ta koordinatene til et punkt over litt tid. Da blir de mer presise. På norsk heter det å midle og på engelsk averaging. På Garmin Colorado, Oregon, Montana og 62s så er det en egen kommando (firkantet ikon) for denne operasjonen. På engelsk versjon heter den "Waypoint Averaging".

Legg/fest boksen på plass og kontroller koordinatene ved å forsøke å lete etter cachen basert på koordinatene du fant.

Bruk GPS til å ta koordinatene. Det er sterkt frarådet å ta koordinatene med en telefon, da dette erfaringsmessig gir unøyaktige koordinater. Og det holder IKKE mål å bruke karttjenester for å ta koordinatene. Slike karttjenester har IKKE riktige koordinater, og det er bare tilfeldighet om slike koordinater stemmer med terrenget. Så bruker du telefon eller karttjenester for å ta koordinater til gjemmestedet, må du regne med at når geocachere kommer og leter etter cachen din så havner de feil. Da kommer det som regel litt pepper i loggene.

Punkt 6: Lage cache-beskrivelse

Dette kan du gjøre på forhånd, men ikke publiser cachen før du har lagt den ut. Les Hvordan lage en cache-beskrivelse for å lære hvordan du fyller inn skjema på geocaching.com for å få publisert cachen din.

  • No labels