Bakgrunn

Grenlandsmafiaen lagde i 2014 sin sjette geocoin i Telemark-serien. Temaet for geocoinen er Jomfruland.

Design

Forsiden de to fyrene som er kjennetegnet på Jomfruland. Baksiden viser Jomfruland sett fra luften, Hvitveis og fuglen Teist.

Mer informasjon (fra Grenlandsmafiaen):

 Forsiden - Fyrtårnene på Jomfruland

Jomfruland fyrstasjon har to fyrtårn. Det eldste ble bygd i tegl i 1838 og satt i drift året etter. Fyret er 22 meter høyt. Lyktehuset er fjernet. Dagens fyr er et 31 meter høyt støpejernstårn fra 1938 med 2. ordens linseapparat. Fyret ligger midt inne på øya og rager 48 moh. Fyrstasjonen består i tillegg til de to tårnene av assistentbolig samt andre boliger og uthus gruppert i et tun. Det er mulig å gå opp i det eldste tårnet i fellesferien. Det er en tyskprodusert militærkikkert på toppen. Kikkerten ble av tyske styrker til å rekognosere i Kragerøskjærgården og ut mot Oslofjorden. Kikkerten er krigsbytte fra den andre verdenskrig.

Baksiden - Jomfruland sett fra luften

Jomfruland er en langstrakt rullesteinsøy som ligger i skjærgården utenfor Kragerø i Telemark. Den er 7,5 km lang og 1 km bred på det bredeste og utgjør et areal på 2,96 km². Øya skjermer de mange øyene i skjærgården utenfor Kragerø for bølgene fra Skagerrak. Det bor cirka 60 fastboende på Jomfruland.

Geologisk er Jomfruland en del av den store endemorenen ratrinnet. Jomfruland er et stykke der ryggen på morenen (raet) stikker opp over vannet. Østover går moreneryggen under vann fra Jomfruland til Mølen i Brunlanes, og mot vest dukker den igjen opp på Tromøy. Når raet er landfast danner det rullesteinsstrender. Mellom Jomfruland og Tromøy er det farlige grunner på steder der moreneryggen nesten når opp til havoverflaten.

Jomfruland er kjent for hvitveis og øya ble brukt som innspillingssted i den norske filmen om Kristin Lavransdatter nettopp på grunn av dette flotte bakteppet. Hver vår i begynnelsen av mai brer hvitveisen sitt teppe over Jomfruland.

Øya er også kjent for sitt rike fugleliv, og over 300 arter er observert på øya. Norsk ornitologisk forening avd. Telemark driver Jomfruland Fuglestasjon på Øitangen.

Man kan komme til Jomfruland med taxibåt, bilferge eller egen båt. Kragerø Fjordbåtselskap har rute til Jomfruland. Øya har flere gjestehavner. Det finnes flere attraksjoner på øya, blant annet flotte strender, gode bryggeanlegg med restaurant og kiosk, rullesteinsstrendene nord på øya, utendørs kirke, samt gode turmuligheter for turister og fastboende.

Omtrent midt på øya finnes to hvite fyrtårn, et gammelt og et nytt. Det er kun det nyeste som er i bruk i dag. Fyrtårnene på Jomfruland er svært karakteristiske og er synlige fra alle kanter. Ofte blir tårnene på Jomfruland referert til som kjennetegnet til Kragerø og skjærgården. Det eldste av tårnene er åpent for publikum om sommeren.

Jomfrulands egne musikkfestival «Under to tårn» har blitt holdt på øya hver sommer siden 1999.

Baksiden - Hvitveis

Hvitveis eller hvitsymre (Anemone nemorosa) er en flerårig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis en av de plantene som blomstrer først om våren.

En utvokst hvitveis er 7-20 cm høy, og vokser opp fra en horisontal jordstengel. Midt på stengelen kommer tre grønne, trekoblede blader som er 3-6 cm lange. Hvitveis har normalt kun en blomst per skudd. Blomsten har ofte fra 6-8 blomsterblader, men flere og færre er ikke uvanlig. Blomsterbladene er hvite innvendig og svakt rosa til lilla utvendig. Ulike sjatteringer av rosa er heller ikke uvanlig innvendig slik at blomsten framstår som rosa. Fargeendring mot rosa er også vanlig mot slutten av enkeltblomstens liv. Hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveis blomstrer fra april til juni.

Plantene sprer seg med horisontale jordstengler slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store tepper av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne får blader.

Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. I Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Planta er heller ikke vanlig på øvre Østlandet og i indre fjordstrøk på Vestlandet. Hvitveis vokser ofte på moldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder.

Hvitveis er giftig. Plantesaften kan gi blemmer og sår.

Hvitveisblomstringen hver vår er en attraksjon i seg selv og mange valfarter til Jomfruland i denne perioden for å se på den.

Baksiden - Teist

Teist (Cepphus grylle) er en kystbunden dykkende sjøfugl som tilhører alkefamilien.

Den har en lengde på ca. 34 cm, et vingespenn mellom 52 og 58 cm og en vekt på 400-500g. Teisten er om sommeren helt svart med unntak av en stor hvit flekk på vingene og røde bein. Nebbet er mørkt og smalt. Når fuglen flyr, kan man se at den har hvite vingekanter. Om vinteren har de en langt lysere fjærdrakt, hodet og undersiden er hvite. Vingene beholder de samme fargene. Kjønnene er like.

Teisten dykker fra overflaten og svømmer under vannet for å finne mat. De spiser hovedsakelig fisk, krepsdyr, en del bløtdyr og insekter.

Teisten trekker til hekkeplassene i april måned. Om kvelden samles fuglene i flokker der de setter seg opp på steiner og knauser for å bedrive kurtisespill. Reirene ligger som regel godt skjult under steiner, i bergsprekker eller i steinurer. Avhengig av næringsgrunnlag varierer antallet av hekkefugler sterkt. På gunstige plasser er det observert over 1000 par. Reiret er en grop som har underlag av grus eller jord, de kan også legge eggene direkte på steingrunn. I motsetning til andre alkefugler, som bare legger ett egg, legger teisten gjerne to. Rugetiden er omtrent 29 døgn. Ungene blir matet, stort sett med fisk, i omtrent 40 dager, de er da flyvedyktige.

Arten har forsvunet eller er i ferd med å forsvinne fra Sør-Norge unntatt på Jomfruland hvor den trofast kommer tilbake for å hekke. I Norge hekker den ellers stort sett fra Møre og Romsdal og Nordover. Årsaken til tilbakegangen er trolig oppblomstringen av villmink.

(Kilder: Wikipedia og Norsk ornitorlogisk forening)

Versjoner

 Antikk sølv